
17. mai i Reykjavik ble sannelig riktig så trivelig! Det var sekkeløp, potetløp, kasting på boks, is, pølse, NRK på storskjerm og ikke minst tog med korps. Tog er så stas! Vi fikk to politimenn på motorsykkel til å følge oss så vi kunne stoppe trafikken og vandre hele veien fra Nordisk hus til Domkirken. Korpset var veldig bra og stemningen var på topp med roping og norske flagg hele veien. Etter toget var det opplegg i kirka før det var ambassademottagelse. Det var fancy greier med vin og kanapeer, og nå har jeg sett Vigdís Finnbogadóttir (takk Gunhild). Vet du ikke hvem det er? I 1980 ble hun valgt til president på Island, noe som gjorde hennes til VERDENS FØRSTE KVINNELIGE PRESIDENT. Og ja, det gjør meg kjempekul. Jeg snakket ikke med henne, men vet at hun også liker kanapeer, og ser utrolig flott ut til å være 80 år.
Etter mottakelsen tok vi buss opp til Nordmannslagets hytte, hvor det ble kjøttsuppe og kos utover kvelden. Det føltes ganske så absurd å sitte i en hytte midt i en skog på Island med masse nordmenn, men på en bra måte.
Egil er tilbake, men bare om dagen. Han kommer innom og lager seg litt te og sitter på pc-en ved do og leser på wikipedia. Han er i strålende humør, så da skal han få sitte. Det eneste irriterende som foregår her hjemme for tiden er at Valerica har mistet all evne til å treffe do når han tisser. Jeg lurer på om jeg ubevisst kun omringer meg med gutter og menn med ekstremt god sikteevne eller om jeg har hatt flaks gjennom hele livet. Jeg har aldri opplevd maken, altså. Det kan da umulig være så vanskelig! Da Truls var her fortalte han at Brundalen Barneskole arrangerer tissekurs for førsteklassinger, hvor de bruker ketsjupflasker for å øve seg. Det er mulig det må arrangeres tissekurs her også hvis han ikke tar seg sammen. Eller kanskje jeg skal prøve meg på litt flere lapper? Kom gjerne med forslag igjen, for mine ideer bærer preg av at jeg mener han burde få utlagt urinrør. Utført med en sløv smørkniv, uten bedøvelse.
3 svar til “17. mai!”
Jeg ville ha konfrontert ham med det direkte, men så er ikke jeg den mest sosialt tilpassa personen jeg kjenner, heller. Man tisser bare ikke på gulvet. Makan.
Hva med å bare spørre han rett ut: tror du jeg liker å vasse i urinen din hver morgen?
Hmm, så dere mener begge jeg skal konfrontere ham. Jeg har selvfølgelig vurdert det, men jeg vet ikke hva jeg skal si. Hadde det bare vært på gulvet hadde det jo ikke vært så ille, men det verste er doringen. Rundt HELE doringen. Jeg kan jo spørre pent om han kan løfte doringen før han spruter vilt rundt seg.