Mannssjåvinistisk postbud

I dag tok jeg opp musikken som kom fra naborommet som jeg tenkte jeg kunne  legge til her så du kunne få høre hvordan jeg har det. Hvis du hadde luktet på litt svovel samtidig hadde du virkelig fått et innblikk i min verden. Men jeg får det ikke til. Og når jeg ikke får til sånt blir jeg så sint! Hjelp meg!

I går fikk jeg pakke i posten fra mamma, pappa og Truls. Det var sjokolade og polkagriser! Fantastisk! Så det skal jeg kose meg med i helga. Jeg tror ikke det finnes noe finere enn å få brev og pakker i posten.

Nå har Reidar kommet hjem fra Praha, og vandrer rundt med tilhengertrekkeren og mannen som bruker vaskemaskingen vår. Mannen som bruker vaskemaskinen kom og ga meg et brev i går. Han spurte «where from?» og jeg svarte at jeg kommer fra Norge. Han ga meg så et brev som skulle til en dame som heter Sophia og bor i huset ved siden av. Han virket veldig fornøyd, og mine forsøk på å forklare at jeg ikke heter Sophia så ikke ut til å gjøre ham mindre fornøyd. Jeg endte opp med å takke for brevet, og la det i riktig postkasse selv. Jeg håper ikke han har tenkt å fortsette å gi meg posten hennes. Tilhengertrekkeren har nå begynt å bære stein i steden for å trekke tilhengere. Jeg tror planen er å bytte ut det grønne «gress»teppet som er lagt rundt huset med stein, men før det kan skje må han visst bære den litt fram og tilbake. I går våknet jeg av at Reidar ropte «You are very strong! You don’t need to go the the gym!» Da jeg så ut sto Reidar og så på at tilhengertrekkeren bar stein fra en haug til en annen. Han er flink til å gi komplimenter, i det minste.

Jeg har nå bestemt meg for å  ta meg sammen med islandsken. Siden grammatikken er et mareritt er det nesten umulig å si en setning helt rett på det nivået jeg er nå. Jeg er derfor pysete når det kommer til å snakke islandsk, og det lærer jeg jo ikke noe av. For å bli mindre pysete har jeg bedt Thorstein bare snakke islandsk til meg. Han har virkelig gått inn for saken. Samtalene våre tar basic til et helt nytt nivå.

Jeg blir bare er og mer stressa over alt som må gjøres, leses og forstås for at dette prosjektet skal bli bra. Jeg kommer aldri til å rekke alt! De siste dagene har jeg brukt på å stresse over alt jeg burde gjøre heller enn å faktisk gjøre noe.  Jeg er også redd for at jeg er i ferd med å bli en mannssjåvinist. Jeg har jo lenge vært glad i forskjellsfeminisme, men dette går jo forbi det til og med. Det har jo egentlig ikke noe å si for prosjektet, for jeg driver jo ikke med anvedt antropologi. Jeg skal jo ikke si hva som er rett eller galt, eller fortelle hvordan noe bør gjøres. Jeg skal bare se hvordan det er her. Men det jeg lurer på og konsentrerer meg om forandrer jo seg etter hva jeg synes er spennende og viktig, og når jeg plutselig finner masse ny litteratur som gir mye mer mening knyttet til det jeg ser her, blir jo alt bare forandret og annerledes og rot. Det er kaos i hodet mitt for tiden. Nei, det her ble ikke særlig underholdene lesning. FIS! Sånn, det var bedre.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s