Tidlig i går hørte jeg at Reidar romstere rundt i huset. Jeg måtte komme meg på badet, så da jeg hørte at han gikk opp trappa benyttet jeg sjansen og stakk hodet ut. Det er som om han har en radar, for i samme sekund kom han stormende ned trappa og ropte ”AND NOW WE HAVE THIS FUCKING SNOW!”. En merkelig setning siden vi ikke var midt i en samtale, men jeg latet som om jeg hang med og klagde litt over snøen. Jeg var jo heller ikke spesielt begeistret over at den har kommet og ødelagt det fine vårværet. Jeg kom meg omsider på badet og fikk gjort meg klar til å dra på biblioteket. Da jeg åpnet ytterdøren var det som om jeg om ut til en ny verden. Snøen var plutselig fantastisk vakker. Alt var lyst, rent og hvitt, solen skinte og fuglene kvitret. Reidars snøhat har fått meg til å like snøen. Nei, jeg liker ikke snøen, jeg ELSKER snøen. Når jeg tenker meg om har det jo aldri vært snøen jeg har et problem med, det er vinden. Jeg håper Reidar også forteller meg at han hater å stå opp tidlig om morgenen og å vaske rommet sitt.

Jeg er nå ferdig med hele to strikkeprosjekt, og er i gang med det tredje! Det første er en forholdsvis vellykket hals, det andre et alt for lite pannebånd. Jeg tror det var en blanding av manglende strikkeferdigheter og et unormalt stort hode som gjorde at pannebåndet gikk skeis. Hvis noen har lyst på et mørkegrønt pannebånd er det altså bare å si ifra. Jeg er nå i gang med et sjal, noe som går overraskende greit, hvis man ser bort ifra den stygge kanten. Da jeg var yngre og mamma forgjeves prøvde å lære meg å strikke pleide hun å si at det ikke gjorde noe om det ble litt stygt, for vi kunne fikse det ved å vaske og strekke det. Så sjalet blir nok supert etter en runde i vaskemaskinen! Jeg ble fryktelig oppgitt tidligere i dag, og tenkte det var best å legge fra seg alt og ta seg en kopp te. Det hadde ikke teen tenkt, derimot,og var ganske så spydig.

Makan. Så en liten oppdatering på feltarbeidet. Jeg har nå enda en foreldregruppe å henge med, så da er alle dagene i uka fylt opp med kurs og foreldregrupper. Nå er det bare å komme i gang med alle intervjuene. Endelig begynner jeg å føle at jeg kommer noen vei. Yay!