Til tross for at jeg har vært her en måned allerede (!) føles fortsatt mye av det jeg gjør overraskende nytt og spennende. Som for eksempel turen i svømmehallen i går. Islendinger er fryktelig glad i bassenger og flere jeg har snakket med sier de drar flere ganger i uken. Som antropolog er det viktig å gjøre som lokalbefolkningen, så de neste 5 månedene skal jeg bli en svømmer. Det er også praktisk, for da slipper jeg å bruke badet hjemme så mye. Det røde ekle dusjforhenget har begynt å angripe meg i det siste, og jeg tør ikke bytte det ut, for det er jo ikke mitt.

Men tilbake til svømmehallen. Jeg hadde en idé om at når man skal svømme for å trene må man ha en god gammeldags badedrakt. Det er vel ingen som trener i bikini, tenkte jeg. Det viste seg å være feil. Hvis jeg skal gå ut ifra de tre andre damene som var der er det liten gjennomsiktig bikini som gjelder. Men jeg nektet å la mangelen på gjennomsiktig antrekk stoppe meg, og hoppet uti for å svømme med islendingene.

Bortsett fra de tre andre damene var det to vakter og en del gamle menn der. Merkelig nok sto det treningsapparater rundt bassenget, som disse eldre herrene trente på. De byttet på å svømme og løfte vekter. Jeg klarte ikke helt å bestemme meg for om det var det at de løftet vekter i badebuksa eller at de aldri tok av seg svømmebrillene som var rarest, men så skjønte jeg hvorfor de beholdt svømmebrillene på. Plutselig kom en av vaktene inn iført vadere, med vannslange og en flaske klor. Nå skulle det spyles, og han brydde seg ikke om at det satt folk i veien. Noen av mennene ga til slutt opp og lot seg spyle ut i vannet, mens andre ikke hadde noe imot en dusj under styrketreningen.

Etter jeg hadde svømt en stund kom det enda en gammel mann. Han skulle verken løfte vekter eller svømme, men flyte. Han tok på seg svømmebriller og bare lå der helt stille med ansiktet ned, kun avbrutt av små pustepauser. Han var ikke ferdig da jeg dro, og da hadde han holdt på i et kvarter. Det kan altså virke som at jeg enten valgte feil basseng eller feil tidspunkt, for de som var der var ikke akkurat et representativt utvalg av Reykjaviks befolkning. I dag skal jeg heller prøve bassenget ved universitetet.

Jeg må forresten også fortelle at etter jeg kom hit har jeg drukket den svimlende sum av 4 kopper kaffe. Det er ikke så lett å si nei når man blir tilbudt kaffe av en prest som skjenker før han spør, nemlig. Og det skulle jo tatt seg ut å ikke drikke opp kaffen sin i kirka… Jeg tror til og med jeg kan lære meg å like kaffe hvis det fortsetter sånn i 6 måneder.