For noen dager siden var jeg hjemme hos mamma og pappa. Da jeg skulle sykle tilbake, oppdaget mamma at jeg ikke hadde på regnjakke. Dette er svært sjokkerende for en mor. Har hun mislyktes fullstendig i oppdragelsen når datteren ikke klarer å kle seg etter været, engang? Det er ikke godt å si, men heldigvis hadde mamma (som vanlig) en løsningen. Denne gangen må jeg dessverre komme med et aldri så lite snev av kritikk rettet mot min kjære mor, for jeg synes løsningen var overraskende lite praktisk. Hun kom nemlig med en poncho:

Hvis vi ser bort ifra at denne  poncho, sekk og hjelm-kombinasjonen kommer til å få beilere til å stille seg i kø utenfor døra mi med en gang de ser dette bildet, så skjønner jeg ikke helt greia med plagget poncho.

Hvorfor foretrekker noen et plagg uten definerte ermer? Jeg bare forstår det ikke. Det finnes til og med pledd med ermer. Ermer er en genial oppfinnelse. Med denne ermeløse ponchoen, derimot, kan man ikke ha på sekk uten å kveles, man kan ikke løfte armene uten å se ut som en pysete versjon av Batman, og før man vet ordet av det, har hele fremsiden av ponchoen enten brettet seg over hodet ditt eller spredt seg ut som en enorm bremsefallskjermlignende sak. Lillebror kom kjørende mens jeg gjorde meg klar til å sykle. Han så litt oppgitt på meg og sa: «Ah, den der. Den er ikke vanntett, engang». Han har altså vært igjennom det her før. Det føltes litt som en trøst.

Konklusjon: la oss holde oss til plagg med ermer, dere(mamma). Det er best for oss alle.