Mjuke monumentar

Jeg bruker verdifulle feriedager i Trondheims mange gallerier, hvor jeg skeptisk lusker rundt og skuler og fnyser. Er det ikke sånt man har sommeren til, da? Denne gangen gikk turen til Trøndelag senter for samtidskunst. Der var det bare én utstilling med to kunstnere som begge visstnok retter skarpe blikk på vår tid med maleriene og skulpturene sine. Den ene er Francis Enebeli som er fra Nigeria, men har bodd i Norge de siste 20 årene. På lappen jeg fikk av ei koselig jente som satt ved døra, står det at han er en dramatisk og ekspressiv maler som benytter seg av sterke naivistiske elementer i sine figurative malerier. Han skildrer situasjoner fra samtiden med et kritisk blikk. Den andre kunstneren var Anne Biringvad. Hun lager skulpturer hvor hun bruker gamle broderier, prydsøm og annet håndarbeid som hun mener vi forbinder med umoderne husflid. Gjennom skulpturene vil hun ta prydsømmen tilbake ved å billedgjøre hva som går tapt i vårt konsumsamfunn.

Jeg synes det var strålende å få en informativ lapp så jeg visste hva i all verden det var jeg så på. Men så var det denne kunsten, da. Du kan jo få se selv før jeg forteller hva jeg synes. IMG_8460Dette er det meste av utstillingen. Bilder, tepper og puter. Jeg starter med Anne Biringvad. Jeg er redd jeg ikke er helt med på prosjektet hennes. Hun kritiserer dagens samfunn for å ikke sette pris på den typen håndarbeid som hun har lagt i en haug på gulvet. Nå er det mulig jeg er litt preget av å bo på Bakklandet, men de putene og teppene der er jo overalt og elsket av mange, er de ikke? Skydsstasjonen er jo rene prydsømutstillingen. Hadde utstillingen vært en kamp for å ta lavalampa tilbake, hadde jeg i det minste vært enig i at dette er noe folk verken setter pris på eller har hjemme lenger. Anne utfordrer også grensen for hva jeg er villig til å se på som en skulptur.

IMG_8482Dette er for så vidt greit. Det er puter stukket på enorme nåler eller strikkepinner, eller noe. Det er fargerikt og selv om jeg blir overveldet av følelsen at alle kan klare det her, så vet jeg at jeg må skjerpe meg, for alle har jo ikke gjort det. Vi kom ikke på det, og da kan vi heller ikke selge statuen «Mjuke monumentar» for 64 000 kroner på galleri.

Dette, derimot:

IMG_8479Hvis det der er en statue er sofakroken til farmor verdt sjukt mye penger. Det blir for tøysete, rett og slett. Det er puter på gulvet.

Utstillingen til Anne fortsatte i kjelleren. Der kunne man gå inn i et helt mørkt rom og se på en videoinstallasjon, som var en dame som sang mens hun trakk hendene sine opp lårene sine og endte med å folde dem. Siden jeg holdt på å kjede meg ihjel der nede i mørket alene, underholdt jeg meg selv ved å filme. Så skulle du ha lyst til å kjede deg (det er sunt!) så må du bare trykke play:

Så har vi han Francis, da. Her er det helt tydelig at det er jeg som har et problem. Francis er nok helt sikkert kjempeflink, han, men jeg klarer ikke å ta det alvorlig når det blir så tydelig som dette:

IMG_8474IMG_8473Så…jeg har fortsatt litt å jobbe med når det kommer til kunstforståelse. Den kommer nok snart, skal du se.

3 comments

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s