Nå er det Martna i Trondheim, og  det betyr veldig mye av dette:

Men i år elsker jeg Martnan likevel. Hvorfor? Derfor:

Herregud for en fantastisk liten kar! Han sto i en ny bod, omringet av sverd, utstoppede otere, liksompistoler, edderkopper, flaggermus, nazi-hjelmer, froskevesker og perler. Hadde jeg ikke vært blakk hadde han stått på kommoden min i dette øyeblikk. Med hjelm, selvfølgelig.