Jeg liker å tro at jeg er ganske enkel å bo med og forholde seg til, men så skjer det her. I dag er jeg et PMS-monster. Fra helvete. Nå har jeg tatt plass i senga og skal ikke gå ut før jeg er ferdig med å være sur og ha vondt. Eller, jeg må jo det hvis jeg skal på do, for eksempel. Men forhåpentligvis rekker jeg ikke å være forferdelig mot noen på veien.