Noen ganger går ting litt skeis, og jeg er definitivt i en sånn periode nå. Her er en liste over ting ting jeg kunne klart meg uten de siste dagene:

• Sette meg fast under senga da jeg skulle vaske. Lav og brei seng + ullgenser = spiker i genser og lang lang tid liggende under senga mens jeg lurte på hva som var flauest av å rope om hjelp eller bli funnet død under ei seng.
• Bruke 3 timer på å lage appelsinsyltetøy som endte med å smake som om jeg hadde brent Gullars og Alfas uekte barn før jeg kastet asken i en foodprosessor og smurte det på et knekkebrød.
• Stå rett opp og ned på ski mens pappa forklarte veien til tilfeldige forbipasserende, for så å plutselig befinne meg langflat på bakken.
• Bli oppriktig forundret (og litt irritert) på AtBs nye Sitt Pluss-system, og dermed den eneste personen i verden som gikk på årets teiteste aprilsnarr.
• Sette fast glidelåsen på kjolen. Siden jeg var alene hjemme ble løsningen å orme meg rundt på gulvet som en mark helt til glidelåsen bestemte seg for at jeg følte meg dum nok og plutselig fungerte helt fint igjen.
• Gå på feil buss på vei hjem fra jobb i dag. Utenfor City Syd (som er rett ved jobb) går alle bussene samme vei, uansett hvor de skal.
• Bruke en time på å se på matpakkene til dette tilfeldige mennesket.  Det er som en mattogulykke. Jeg klarer ikke se bort. Jeg er fanget av vanlighet. Det er et ord. Jeg er norsklærer så hold kjeft.