Mamma og pappa skal flytte i sommer, og da må jeg hjelpe til med å pakke bort tingene på rommet mitt. Det var det jeg drev med i dag, da jeg kom over et album fra da jeg var liten. Det var jo riktig så hyggelig å sitte og mimre, helt til jeg oppdaget noe merkelig. Jeg vil gå så langt som å kalle det meget besynderlig, faktisk. La meg illustrere:

Uka før jeg dro hjem kjøpte jeg meg en kjole som er prikk lik denne, hvis man fjerner kragen.

Sånn skjorte med blomstene på har jeg på meg akkurat nå, faktisk.

Hadde jeg visst at jeg hadde det hårbåndet her hjemme et sted hadde jeg jo ikke trengt å kjøpe et nytt i fjor! Og jeg har to t-skjorter med samme blomstermønster. Nå fikk jeg lyst på kake.

Hvor mange gensere har jeg som er prikk lik den der, bare i andre farger? To. Og hvor mange sånne skjørt har jeg? Fire!

Dagen før jeg dro hjem var jeg innom Levis-butikken og fant en fantastisk lyserosa 501-bukse. Jeg klarte å gå ut uten å kjøpe den, men jeg har fortsatt lyst på den.

Det finnes utrolig mange flere eksempler, men konklusjonen er at jeg bruker akkurat samme klær nå som da jeg gikk på barnehagen. Jeg vet ikke helt hva jeg skal tro om det. Jeg burde kanskje brukt tiden på å finne ut hva det betyr, men akkurat nå tenker jeg mer på hvor jeg kan få tak voksenversjonen av jakken jeg hadde på meg 17. mai 1989.