Hva passer vel bedre enn en spasertur i solen på den første sommerdagen? Det var det jeg startet dagen med i dag, og tok med meg kamera. Det er fullt av statuer i Reykjavik, og nå som jeg har vært her en stund begynner jeg å se et mønster i hvilke statuer islendingene liker. Her er et lite utvalg av de jeg gikk forbi på tur i dag:

Stor sterk mann som løfter liten lat kvinne. Hun gadd ikke å ta på seg klær før de dro, engang. At det går an.

Stor sint mann som løfter liten lat kvinne. Denne kvinnen har i det minste på seg klær, men er for opptatt med å late seg til å oppdage at de er i ferd med å falle av.

Islandske menn må til og med holde opp kvinnene mens de klemmer. Ærlig talt. Men dette er jo bare én statue, tenker kanskje du nå. Jeg som antropolog burde være forsiktig med slike drøye generaliseringer. Du har rett, men se hva jeg fant litt lenger ned i gata:

Enda en løfteklemmestatue. Og hvis det finnes mer enn én statue av det, er det sant.

Men heldigvis er ikke islandske kvinner bare en byrde som må løftes rundt på:

De kan også brukes som armstøtte! Og det må være svært praktisk for islandske menn, for de plages vel mye av slitne armer, kan jeg tenke meg…

Det er også mange statuer at staselige islandske menn alene:

Men Island er et av de mest likestilte landene i verden, så de har selvfølgelig også stauter av flotte islandske kvinner alene:

Det er så plagsomt når statuer blir så store at man ikke kan ta bilder av dem ovenifra og ned, synes jeg. Se så fin hun er der hun sitter på stolen din (og later seg, men hva annet kan man forvente etter dagens avsløringer…)