Til nå har dette vært en veldig bra dag, altså. Jeg startet dagen med språkkurs, og når timen begynner med at Gido kommer inn og unnskylder at han ikke var der i går «because I was so drunk, sorry that I was not here, but I was drinking and drinking and taking pictures» så vet man at det vil bli en bra dag. Der Gido kommer fra er det tydeligvis en god unnskyldning å fortelle læreren (og mine fordommer mot Finland bare vokser). Det har også begynt å oppstå grupperinger og allianser i klassen på grunn av noen av de nye som ikke kan en dritt. Det er veldig spennende å følge med på hvordan folk rotter seg sammen, lager regler for hvor folk kan sitte i klasserommet og baksnakker folk høyt på engelsk mens de hører på. Drama på Mimir!

Etter språkkurset dro jeg på diktafonjakt. De har Elkjøp her, så det trodde jeg skulle være fort gjort. Men neida, jeg ble sendt rundt til fire butikker som alle visstnok lå nærme hverandre før jeg fant en. Jeg har forferdelig retniningssans, så hadde det ikke vært for gutten med langt svart hår og sølvfarget ettervekst så hadde jeg vel vandret rundt enda. Min ekstreme entusiasme for å endelig finne det jeg lette etter smittet over på mannen bak kassa, som var usedvanlig trivelig. Han så på kortet mitt at jeg har bursdag på samme dag som sønnen hans og ga meg fødselsdagsrabatt. Det var trivelig, det.

Nå skal jeg sette i gang med mer transkribering og forsøke å få tak i Fokus Bank. Kortet mitt virker nemlig ikke i minibanker mer, og det er litt upraktisk. Men jeg har nå lært at de gamle damene som jobber i banken her er kjempekoselige, så det er aldri så galt at det ikke er godt for noe.  Jeg må også manne meg opp til å ringe Reidar for å få betalt husleie. Gud som jeg gleder meg til å bruke ringeklokketelefonen hans. Jeg merker at sløvheten kommer sakte men sikkert nå, så jeg må ta meg sammen så jeg ikke ender opp som i går.